Get Adobe Flash player

Rødt geitskinn

De fleste er enige om at bøker med skinnpermer er fine å se på, gode å ta og føle på, lukter godt – og er relativt slitesterke.
Det er imidlertid mange faktorer som gjør at bøker i skinn blir liggende i en høy prisklasse sett i forhold til andre materialer.

Under vises et rødt geitskinn som er ferdig tilskjært og skjerfa og som er smurt an med hveteklister.

932_01

Kantene på skinnet «skjerfes», dvs at de skråskjæres for å få en kantovergang med tjukkelse tilnærmet lik null.

932_02

Kjøttsida på skinnet blir mer eller mindre metta med hveteklister. Dette gjør skinnet mjukt og føyelig, og gir godt grunnlag for feste mot permpappen og ryggen på tekstblokka – evnt. løsryggen.

932_03

Når hveteklisteret har tørka opp en del smøres permpappen an med festelim. I dette tilfellet en blanding av 50/50 med pva og hveteklister.

932_04

For lettere å plassere permpapp og løsrygg i riktig avstand og vinkel i forhold til hverandre bruker jeg en sjølkonstruert mal i rustfritt stål.

932_05

Det samme gjelder for tilskjæring av innslag for hjørner.

932_06

Ferdig limt og innslått perm ser slik ut.

Derom perm eller rygg skal forsynes med noe preg er dette stadiet hvor dette er greit å utføre – mens permen er flat!

932_07

I mellomtida er tekstblokka gjort ferdig.

932_08

En kan si at detter er tidspunktet hvor tekstblokk og perm møtes for sammensetting.

932_09

932_10

932_11

Teksblokka skal nå «henges inn» i permen.

932_13

Og etter «anpapping» – dvs klebing av forsatsene på innsida av permene – og flere timers tørking er boka ferdig.

932_14

Forsatsarket er med på å skape festet mellom tekstblokkaog permen og som fungerer som hengsling ved åpning av boka.

932_15

Kapitelbandet er i dette tilfellet egentlig bare kostmetisk, mens lesebandet er en praktisk sak.

932_16

Yapp-bind

Et meget velbrukt, men likevel pent eksemplar av et såkalt Yapp-bind.

William Yapp var en bokselger i London rundt midten av 1800-tallet – og som fant ut at denne utførelsen av permen var godt egnet for såkalte «lomme-bibler». Utførelsen er slik at det er mjuke permer (nesten alltid i skinn) som har stor formering – dvs at de «henger» godt utenfor kantene på tekstblokka – gjerne 10 – 15 mm. På den måter sørger de for ekstra beskyttelse av de tynne arkene i boka når boka puttes i lommer, vesker el.l.
Seinere varianter av Yapp-bind ble også forsynt med glidelås rundt 3 kanter på boka.

Denne boka er fra 1930, noe som synes godt – men den har likevel tatt sin slitasje med verdighet!

 

Dessverre var det er feilkonstruksjon i innhengning av boka slik at all belastning fra tekstblokka hvilte på en et tynt forsatslerret.

Da måtte det gå slik:

931_01

Jeg endra innhengningskonstruksjonen slik at tekstblokka nå henger på permene via ny heftegas og hylse i kraftpapir. Hengslinga dekkes av ny innsatt lerretsremse for å dekke «gamle sår».

931_04

Har ikke gjort noe spesielt med skinnovertrekket – nettopp for å behold det gamle uttrykket i boka. Flikka noen små sår i ryggskinnet med Klugel G oppløst i isopropanol.

931_03

Kryss-struktur – eller Cross Structure Binding (CSB)

Måtte prøve meg på dette.
Etter sigende en forholdsvis ny innbindingsmetode som har tatt utgangspunkt i longstich-metoden, men skal ha noen fordeler.

Det er ikk e vanskelig å se at longstitch er en solid «grunnstein» her.
Jeg hefter med voksa bomullstråd med 2 ulike grønnfarger.

930_00

men så kommer vi til dette med «cross»:

930_05

2 løse permhalvdeler er skjært ut slik at de kan «flettes» inn i hverandre for å utgjøre både fram- og bakperm (eller omslag er kanskje den rette betegnelsen).

930_06

Det ser jo ikke så verst ut 🙂

930_03

Jeg ser helt klart 1 fordel i forhold til tradisjonell longstitch, og det er at en nesten ikke behøver å hensyn til tykkelsen på tekstblokka når permen utformes – bare hefte på legg for legg til boka har fått nødvendig antall sider.
Men jeg er litt usikker på andre fordeler i forhold til longstitch . . .

930_04

Det er mulig det er noe jeg ikke har skjønt ennå, men jeg kan ikke gi meg med dette ene forsøket.

 

Bokbinderkurs på Raulandsakademiet…



Forholdsvis pent, ryddig og opplasta med "kurs for kurs".
Forholdsvis pent, ryddig og opplasta med «kurs for kurs».

Akademiet i sikte
Akademiet i sikte

Rauland_2016_23

Kurslokalet/verkstedet var lyst og pent, men litt for trangt.

 



Elevarbeider


Tommy Rognerud:

Elevarbeid av Tommy Rognerud. Kreativ forsats laget av marmorert papir. Fransk hefting synlig ved delvis åpen rygg.

Tradisjonelt løsbind, men med en 1/4 kreativ forsats laget av marmorert papir. Fransk hefting synlig ved delvis åpen rygg.

 

Bokbindingskurs

Longstitch på lerret-trukket omslag med innfelt del av originalt kartongomslag fra forlagsutgave. Farga heftetråd i lin.

 

Bokbindingskurs

Longstitch av egne hefter. Egen ide med permovertrekk.

 

Bokbindingskurs

Tradisjonelt løsbindinnbinding. Halvbind med burgunder granitol og svart lerret.

 


Rita Aase Austvoll:

Elevarbeid av Rita Aase Austvoll. Koptisk hefting og overtrekk laget med MC-marmorering.

Koptisk hefting og permer med overtrekk av egenprodusert marmorering med akrylfarger på MC-grunn.

 

Bokbindingskurs
Reparasjon av bok utført som løsbindsinnbinding. Ny halvbind perm med buckram og overtrekk av gammelt kart-trykk.

 

Bokbindingskurs
Rep. av gammel instruksjonsbok. Nytt ryggstykke i svart buckram og nye 1 1/4 forsatser.

 

rita 1
Tradisjonelt løsbind.  Halvbind perm med egenmarmorerte papirovertrekk, akrylfarger og hveteklister.

 


Hilde Olstad:

Bokbindingskurs

Bok med flat rygg. Halvbind med egenproduserte marmorerte overtrekk – akrylfarger på MC-grunn og svart buckram.

 

Bokbindingskurs

Tradisjonell løsbindsinnbinding. Halvbind med delvis åpen rygg for eksponering av franskhefting. Egenmarmorerte overtrekk utført med akrylfarger og hveteklister.

 


Liz Maine:

Reparasjon av pocketbok utført som kvartbind. Viftelimt tekstblokk innhengt i perm med flat rygg. Svart Buckram og lukket mosegrønn sjirting.

 

Tradisjonelt løsbind med burgunder granitol i rygg og hjørner. Handmarmorert papir med akrylfarger å MC-grunn.

 

Reparasjon av ødelagt salmebok. Tradisjonelt løsbind. Helt ny perm i helbind. Mørk rød Canapetta sjirting. 2 leseband.

 


Ødelagt kartonginnbundet fagbok. Nytt løsbind – helbind i grønn sjirting. Originale omslag montert inn som flygeblad.


Hanne Frey Husø:

Tradisjonelt løsbind, med rød Arbetex i rygg og hjørner. Overtrekk fra egen papirproduksjon og med egen marmorering (akrylfarger og MC-grunn).

 

Spesial 2-trinns longstitch med farga lintråd. Omslag av buckram.

 

Egetprodusert, handlaget papir. Marmorert med akrylfarger på MC-grunn.

 


Heidi Uleberg:

Tradisjonelt løsbind. Kvartbind i svart og lilla buckram med ekstra bredt ryggstykke.

 


Ingunn Hagen:

Rauland_2016_24

Tradisjonelt løsbind, med gul Rexine i rygg og hjørner. Egenlagd klistermarmorering med akrylfarger på overtrekk i 100gr Conqueror Laid.

 

Bokbindingskurs

Tradisjonelt løsbind. Helbind med lilla buckram. Delvis åpen rygg som viser fransk hefting.

 

Raulandsakademiet juli 2016

Koptisk innbinding på permer med egenmarmorert papir – akrylfarger på MC-grunn

Bokbindingskurs

Reparasjon av gammel bok. Innsatt nytt ryggstykke i svart buckram. Original ryggdekor rensa og montert utenpå ny permrygg.

 


Hjemreise! Litt mer uryddig denne gangen :-)

Hjemreise! Litt mer uryddig nå : – )

 

Belgisk hefting

Ettersom det ble en del venting på tørking av de ulike trinnene i framstillinga av en protokoll (i Leksand) var det fint å få en innføring i noe nytt.

For meg var Belgisk binding noe nytt. Jeg hadde sett noe om det på nettet, men det fanga ingen interesse den gangen.

Men nå måtte jeg prøve !

Permen består av 3 flate, løse deler: Framperm, bakperm og ryggstykke. Alle med samme tykkelse. De overtrekkes på «vanlig» måte.

belgisk_01

Permene hulles for å træ støttetråden, og det træs på en slik måte at ryggstykket blir sittende mellom permene med en liten klaring.

Legge hulles samsvarende og heftes ett og ett på støttetråden.

Mitt ankepunkt er at det ikke ser så veldig pent ut innvendig på permen – men det er mulig å senke tråden litt ned i permpappen og montere speilene etterpå.

 

belgisk_04

Utvendig ser det rimelig dekorativt ut – og her kan en også spille litt på ulike farger.

belgisk_03

Boka åpner lett og blir enklet liggende flat på oppslagene. Det ser bra ut.

belgisk_02

Men jeg ser ikke helt den store fordelen i forhold til f.eks. koptisk hefting.
Jeg er litt skeptisk, konstruksjonen med hefting virker litt spinkel, men i artikler jeg har søkt opp på nettet hevdes det at belgisk hefting er en bra heftemetode.


Her en en instruksjonsfilm som viser framgangsmåten.

Leksand folkhögskola (Kurs)

Leksand folkhögskola har fått i stand utrulig mange og varierte kurs relatert til bokbinding de siste åra.

Litt mer om Leksand FHSK og Leksandsområdet nedert i artiklen.


«Avancerad bokbindning» på 5 dager skulle ta fram en protokoll etter standardkonstruksjon. Slike bøker lages praktisk talt ikke lenge, men i en periode ble nesten alle offentlige bøker for nedtegnelser og arkivering laget på denne måten.

Hele prinsippet er å lage ei bok som er svært solid og som samtidig lar seg lett slå opp – og som ligger flatt!
En kompleks og snedig konstruksjon – og som i dag vil bli altfor kostbar til praktiske formål. Og derfor brukes i dag andre metoder / media.

Men det konstruksjonen har fortsatt interesse generelt ang. bokbindingsteknikker og det er mye å lære her – sjøl om jeg tviler på at jeg kommer til å lage mange protokoller.

Prosesstrinnene i protokollframstillinga: (Klikk på bildene gir full oppløsning)

Det spesielle «kneppet» i boka vises i denne videoen:

 


Leksand FHSK

ligger særs idyllisk til helt sør ved Siljan, ved utløpet av Österdalälven.

Gamle hus preger området, men undervisnings- og servicelokalene er moderne og praktiske.

Leksand FSHK_07

Leksand FSHK_06

Leksand FSHK_05

Leksand FSHK_04


Moderne musikk basert på folketoner fra Leksand- og Siljanområdet:

 

Kalenderbok fra 1903

Tydeligvis mye brukt – så den har klart alderen godt. Ikke noe spesielt solid konstruksjon, men papiret er av bra kvalitet.

928_01

Når den åpnes åpenbarer det seg litt elendighet:

928_02

… og ennå mer etterhvert!

928_03

Det er bare en ting å gjøre og det er å hefte om hele tekstblokka.
Men først må gammel maskeringstejp (desperat reparasjonsforsøk) fjernes og rifter og slitte falser leggene repareres. I slike tilfeller som dette bruker også jeg tejp – men en atskillig mer holdbar type spesielt beregna for rep av bøker.

928_04

Da er det bare å begynne å hefte. Jeg holder meg til originalmetoden og da er det greit å spenne opp lintråder i en heftelade.

928_05

Vevknuten (flaggstikk, «slip-knot») er en fantastisk knute. Den er så grei å lage og sitter akkurat der du vil ha den – og den sitter godt. Så godt at jeg ofte klipper av trådendene kortere enn 1 mm!
Derfor skjøter jeg ofte – det er så mye greiere å arbeide med en relativt kort tråd.

Her er mesteparten av leggene hefta:

 

928_07

… og dette er det siste.

928_08

Tekstblokk og perm er nå ferdig reparert og boka klar for innhegning. Her er delene sammen med skrapet som ble fjerna fra originalen!

928_09

I dette tilfellet løfter jeg ikke opp permspeilene for å få lerretshengslinga under. Sett i forhold til resten av tekstblokka var kvaliteten på forsatspapir utrolig dårlig. Forsøk på å løsne dette fra permen ville bare bydd på problemer og sanns. stygt resultat.

928_11

Permhjørnene var veldig stuka og delaminert, overtrekk mangla litt også. Jeg fylte og stiva opp hjørnene med hareskinnslim (første gang jeg prøver det på hjørner – og det virka bra.) og trekker over små hjørner i rød sjirting. Samme matr. som i bokryggen.

928_10

Så får kunden bedømme.

 

 

 

 

 

 

Skadd drage til spjelking

Det er i grunnen artig når unger oppdager at dragen som knakk halen under en litt mislykka landing, faktisk kan få akuttbehandling på et bokbinderverksted.
Her fantes det både hjelpemidler og spjelkemateriell – og med litt hjelp av dragen i lufta igjen.

Nesten bedre enn før !

Dragen får god omsorg og litt kjærlig stryk på halen under oppvåkningen i operasjonssalen:

dragerep

 

Arkivering

Flere institusjoner er gjennom lov pålagt ulike typer arkivering. En lovforskrift fra 1999 angir minimumskrav i de tilfellene arkivmaterialet skal bindes inn til bøker. Noen velger å å gå utover minimumskravet for å få noe mer «bokliknende» over arkiveringsobjektene.

Dette er en liten «bunke» med bøker til Norsk Kulturminnefond på Røros.

895-899_03

Det som er litt spesielt med denne typen innbindinger er at utgangsmaterien er løse A4-ark – vanligvis i kopipapirkvalitet. Ettersom disse ikke uten videre kan falses og heftes ved hjelp av sying blir de såkalt «vifte»- eller «vrikke»-liming. I praksis betyr dette at bokblokka støtes opp i den ene langsidene av arkene, hvor det blir påført litt etter en viss metode. Teksblokka blir veldig lik ei notatblokk hvor arkene kan rives av, men pga limemetoden sitter arkene mye bedre fast i dette tilfellet.

Hele boka utføres som en løsperm, dvs at permen lages for seg og den og bokblokka monteres sammen til slutt (innhengning).

Ryggen forsynes med en etikett som viser innholdet – og i dette tilfellet også et pent logo i farger. Etiketten må sitte godt og ikke løsne i hjørnene – som etiketter pleier å gjøre.

Jeg har derfor valgt en metode som «forsegler» hele etiketten med PU-lakk og som også dekker kantene og litt av permmateralet.

895-899_02

Permmaterialet er svart buckram. Et enkelt og pent materiale med stor slitestyrke.

895-899_04

Drømmenes hus

Kvadratiske bøker er det ikke mange som spør etter.

Men noen er litt modigere enn andre. Skjønt kvadratiske bøker burde forekomme oftere etter min smak.
Det har ikke bare med utseende å gjøre, men de er også litt lettere å gjøre oppslag i i.o.m. at ryggen er kort i forhold til arkproposjonene.

(Alle bilder er klikkbare for større versjon)

Her er tekstblokka ferdig hefta og det er nesten en skam at denne flotte syinga skal gjemmes bort for aldri mer å synes.

921_02_1

Det er ei relativt tjukk tekstblokk:

921_06

Her er skinnet «smurt an» med hveteklister. Skinnet monteres på permen mens det ennå er litt fuktig. Da er det lettere å forme det.

921_01

En bok av dette «kaliber» gjør seg ennå bedre med litt «stæsj» – i dette tilfellet er det montert 4 opphøgde falske bond i ryggen.

921_03

Det er også litt stas med trykk på tittelbladet. Det gjør boka enda mer personlig.

921_05

Fargevalget på kapiteband og leseband kan gjøre diskret.

921_04

… og til slutt preget på frampermen som virker som «toppen av kransekaka».

921_02

Lykke til – med ei bok som varer i minst 4 generasjoner !

 

Kalender

september 2016
M T O T F L S
« aug    
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
2627282930  

Kontakt


Erik Haagensen
Oslia 17
NO-2550 Os i Østerdalen
tlf: +47 94430332
Kart

Arkiv

  • 2016 (31)
  • 2015 (33)
  • 2014 (44)
  • 2013 (60)
  • 2012 (31)
  • 2011 (46)
  • 2010 (28)
  • 2009 (17)
  • 2008 (1)
  • 2006 (1)

Besøk pr dag

  • 43266Besøk siden juli 2012:
  • 278besøkende siste uke: