Tekstblokka var i relativ god stand, men begge permfalsene var nesten av. Ryggdekor var hel, men hang ikke lenger fast i resten av overtrekket.
Kunden ønsket dessuten å sjekke om det gikk an å finne ut hvor boka ble bundet originalt. Det ble gjort visse indikasjoner på dette ved å se på den makulaturen som var brukt som foring i ryggen.
Det ble omtrent som arkeolog-jobbing. Skrape seg forsiktig gjennom lag på lag uten å ødelegge det en er på jakt etter. En tekst «åpenbarte» seg i et tynt papirlag, sanns. fra en avis. Litt flaks gjorde at det også var med årstall og datoer i den tyske teksten.
Kapitelbandene var svært falmet og skitne, men det var brukt såpass mye materiale at det var mulig å plassere snora på nytt og dermed få fram originalfargen/mønsteret igjen.
Dette lot seg gjøre både med kapitelbandet i hodet og i foten. Her er «nytt» kapitelband på plass i hodet:
Konstruksjonen ble også omgjort til en løsbindskonstruksjon. Forsatsene ble beholdt i størst mulig grad, og den delen som var ny ble valgt ut i en farge som passa til original-forsatsene.
Nytt ryggstykke i lerret ble innfarga så det ikke skilte seg så mye ut, og montert kant-i-kant med originalt overtrekk.
… og vips:
Takk for restaurering av et hyggelig Welhavenbind, utført med pietet.
Jeg er fornøyd med arbeidet – det ser veldig bra ut. Kunne ikke blitt bedre, utgangspunktet tatt i betraktning.