Det viser seg at introduksjon av nye teknikker, metoder og materialer viser seg å være dårlige ideer på sikt.
F.eks. var hefting av bøker med ståltråd ikke så bra. (Se dette innlegget)
En annen sak var bruken av plastpermer.
«Kokebok» fra Statens lærerskole i hustell er et strålende eksempel på dette. Utgitt i 1966 – midt i «plastalderen» – da mange hadde tro på plastens fortreffelige egenskaper og evige varighet.
Nå er det jo så at plast er veldig mange ulike materialer – og kjempesmart til visse ting.
Men altså ikke bøker – og slett ikke den type PVC som ble brukt her.
Jeg vet ikke hvor mange bøker som ble produsert med dette materialet og som nå går i oppløsning – men det må være mange!!
Nå er det jo ikke mange materialer som varer evig (egentlig ingen!) – men jeg tror at utprøvde og tradisjonelle bokbindermaterialer som har vært brukt i generasjoner er bedre.
Dessuten ser det jo penere ut!
