Ingen reinnbinding av sjølve bokblokk her – til tross for at boka kom som ei skikkelig «lefse».
Alle signaturer satt greit sammen, men omslaget var et sorgens kapittel.
Vel – det ble et helbind i svart. Arbetex har en pen struktur når den er på rull, men mye av dette blir borte etter at den er pressa og limt på pappen. Likevel ser den «grei» ut.
Ettersom jeg er inne i en «gammel etikett»-periode satte jeg det på denne også. På denne type ovetrekk syns jeg det er best at etiketten er «nedfelt» i permen.
Forsatsene (som desverre ikke syns på bildet) er i en sterk rød farge – og som liksom skulle «minne om» det gamle omslaget.
