I flere år har jeg lånt en hjørnerunder fra et lokalt boktrykkeri. Det har vært greit for mitt behov ettersom det ikke er så mange bøker som skal ha avrunda hjørner.
Den hjørnerunderen var av «den gamle, gode typen». Støpegods, messingforinger, kneleddsystem etc. – ville antakeligvis ha ei levetid på 200 år!
Dessverre har dette trykkeriet nå opphørt og verktøyet er ikke lenger tilgjengelig.
I krisetilfeller kan en også runde av ved å grovkutte (rette kutt) og deretter spenne opp og slipe til en fin 1/4-runding. Men når det er mange bøker er dette lite rasjonelt.
Men tross alt, noen bøker trenger avrunda hjørner uansett. Derfor så jeg meg nødt til å investere i en kutter. Klarte ikke å spore opp noen brukte, så det ble en ny.
Kineserne lager mye bra – men også noe dårlig:
Kniven så ut som om den var slipt med en vinkelsliper – og lagde stygge kutt med striper i første prøvekutt. Måtte montere den ut og slipe den opp. Bildet over viser slipeflaten omtrent halvveis i slipinga.
Men den ble bra tilslutt og etter litt polering virka den utmerket.
Hardt stål hadde de i alle fall klart å få til !!
Det er litt teit at en skal begynne å rette på saker og ting på et nytt verktøy – men slik er det altså fra noen leverandører.
Vinklene for anslag av tekstblokka var av plast og ikke så tillitsvekkende. Skjeve var de også, men med litt opp-shimsing hist og pist og ny innjustering i forhold til kniven ble jeg bra fornøyd etterhvert. Vinklene blir nok modifisert til noe i metall etterhvert.
Prøvekutting på en notatblokk:
Og sjølsagt den endelige valideringa på en nylig laget notatbok med mjuke permer.
Godkjent !