Ettersom det ble en del venting på tørking av de ulike trinnene i framstillinga av en protokoll (i Leksand) var det fint å få en innføring i noe nytt.
For meg var Belgisk binding noe nytt. Jeg hadde sett noe om det på nettet, men det fanga ingen interesse den gangen.
Men nå måtte jeg prøve !
Permen består av 3 flate, løse deler: Framperm, bakperm og ryggstykke. Alle med samme tykkelse. De overtrekkes på «vanlig» måte.
Permene hulles for å træ støttetråden, og det træs på en slik måte at ryggstykket blir sittende mellom permene med en liten klaring.
Legge hulles samsvarende og heftes ett og ett på støttetråden.
Mitt ankepunkt er at det ikke ser så veldig pent ut innvendig på permen – men det er mulig å senke tråden litt ned i permpappen og montere speilene etterpå.
Utvendig ser det rimelig dekorativt ut – og her kan en også spille litt på ulike farger.
Boka åpner lett og blir enklet liggende flat på oppslagene. Det ser bra ut.
Men jeg ser ikke helt den store fordelen i forhold til f.eks. koptisk hefting.
Jeg er litt skeptisk, konstruksjonen med hefting virker litt spinkel, men i artikler jeg har søkt opp på nettet hevdes det at belgisk hefting er en bra heftemetode.
Her en en instruksjonsfilm som viser framgangsmåten.
