Noen ganger er leggene i bøker i så dårlig stand at at det ikke er mulig å sy om igjen i falsene – eller det blir det tidkrevende og derfor for kostbart for kunden å reparere.
Det er ulike og mindre kostnadsdrivende metoder for å få arkene samla likevel, men denne gangen prøvde jeg noe som jeg aldri har gjort tidligere.
Luntehefting – eller «Whip stitching» på engelsk.
Det var likevel mer arbeidskrevende enn jeg hadde tenkt. Men «etter sigende» skal det bli en veldig solid innbinding.
Først må alle arkene deles opp i passende «bunker» – hver «bunke» blir da tilsvarende ett legg. Så skal det lages en rekke hull i kanten av hvert legg – ca 3 mm fra ryggkanten og med ca 15 – 20 mm mellom hullene.
Heftinga skal utføres på en spesiell måte.
Det gir i alle fall et «pent» mønster – synd ingen kommer til å se dette etter at boka har fått perm!
Det var tungt å få gjennom nåla – så det ble sårt for fingrene. Måtte ha på en provisorisk beskyttelse.
Til tross for «luntebindinga» går det an å få runda ryggen litt.
Bedre resultat enn forventa med luntebinding! Indre marg ikke så mye påvirka og helt grei å bla i.
Boka ligger slett ikke så verst åpen.
Stive permer med klistermarmorert papir og burgunder buckram.
