De fleste er enige om at bøker med skinnpermer er fine å se på, gode å ta og føle på, lukter godt – og er relativt slitesterke.
Det er imidlertid mange faktorer som gjør at bøker i skinn blir liggende i en høy prisklasse sett i forhold til andre materialer.
Under vises et rødt geitskinn som er ferdig tilskjært og skjerfa og som er smurt an med hveteklister.
Kantene på skinnet «skjerfes», dvs at de skråskjæres for å få en kantovergang med tjukkelse tilnærmet lik null.
Kjøttsida på skinnet blir mer eller mindre metta med hveteklister. Dette gjør skinnet mjukt og føyelig, og gir godt grunnlag for feste mot permpappen og ryggen på tekstblokka – evnt. løsryggen.
Når hveteklisteret har tørka opp en del smøres permpappen an med festelim. I dette tilfellet en blanding av 50/50 med pva og hveteklister.
For lettere å plassere permpapp og løsrygg i riktig avstand og vinkel i forhold til hverandre bruker jeg en sjølkonstruert mal i rustfritt stål.
Det samme gjelder for tilskjæring av innslag for hjørner.
Ferdig limt og innslått perm ser slik ut.
Derom perm eller rygg skal forsynes med noe preg er dette stadiet hvor dette er greit å utføre – mens permen er flat!
I mellomtida er tekstblokka gjort ferdig.
En kan si at detter er tidspunktet hvor tekstblokk og perm møtes for sammensetting.
Teksblokka skal nå «henges inn» i permen.
Og etter «anpapping» – dvs klebing av forsatsene på innsida av permene – og flere timers tørking er boka ferdig.
Forsatsarket er med på å skape festet mellom tekstblokkaog permen og som fungerer som hengsling ved åpning av boka.
Kapitelbandet er i dette tilfellet egentlig bare kostmetisk, mens lesebandet er en praktisk sak.
