Denne utgaven av «Tynset – en bygdehistorie» er utgitt i 1925.
Ofte er disse bøkene i en elendig forfatning pga heftemetoden.
Det spesielle med denne boka sett ut i fra et bokbindingdperspektiv er at den er «sydd» med ståltråd !
Det vises i det første bildet – og under har jeg begynt å løsne hver enkelt stift.
Binding av bøker med ståltråd begynte i slutten av 1800-tallet. I 1874 ble det tatt ut patent på en maskin som gjorde dette.
Bildene under viser en typisk maskin for denne heftemetoden.
Disse maskinene kunne hefte inn opptil 2000 legg i timen, noe som gjorde de svært effektive.
Kvaliteten på heftinga ble veldig god. Problemet var det som skjedde på sikt.
Trådene var laget av blankt stål, så det var ikke til å unngå at det rusta etterhvert. Dette gjorde de tynne trådene svakere – og noen ganger rusta de helt av.
Denne heftemetoden ble spesielt brukt i Tyskland rundt perioden 1870 – 1900.
Pga ulempene på sikt gikk den ut av bruk etterhvert.
I tillegg til det utseendemessige uheldige ved rustpåvirkning av papiret, så ble papiret også svakere der hvor stiften satt.
Ved omhefting bør en unngå samme hullet som stiftene har sittet i.
Løsningen er å renske ryggen, fjerne stiftene og hefte hele boka om igjen med tråd.
Denne boka mangla også rygg og bakperm. Det er sjølsagt umulig å få tak i tilsvarende overtrekksmateriale nå, men jeg har brukt ulike andre materialer med tilsvarende struktur – ofte blir det sjirting – som jeg farger inn for å få en liknende farge.
Så etter en del hefting, påsetting av ny heftegas, omfalsa forsatser, ny papp for bakperm – så blir boka bedre enn ny !
Frampermen er holdt som den var.
