Jeg kunne ikke påta meg noe restaurering av denne – i utgangspunktet flotte boka – men en reparasjon burde kunne gå.
Kunden ønsker å bruke den, men i den tilstanden der var så innebar det en viss risiko for ytterligere ødeleggelse.
Kokeboka var fra 1870 og hadde mange fine fargeplansjer.
Begge permene var løse og heftesnorene var slitt av.
Tekstblokka var i rimelig god stand – par noen få løse ark, men det hadde tydeligvis vært reparert en gang ved at hylsa var fylt med pva og dermed var det hardt å slå opp i boka. Jeg rekner med at dette også bidro til ytterligere påkjenning på ryggen slik at risikoen for at denne skulle revne videre var stor.
Jeg kontakta flere ulike brukergrupper på nettet og fikk en del tips om hvordan en kunne gå fram. Problemet var å velge er fornuftig metode for nettopp dette objektet. Men jeg satte i alle fall i gang.
Plukka av ryggen og tok vare på original ryggdekor med tittelfelt.
Det var tydelig at boka hadde vært reparert med pva-lim. Dette lå som et sjikt i ryggen og gjorde boka til en slags «tight-back». Her synes en liten del av sjiktet godt med bakgrunnsbelysning.
All gammel løsrygg ble fjerna fra både ryggovertrekket og ryggen på tekstblokka.
Etter ytterligere litt fundering og undersøkelse i brukergrupper på nettet bestemt jeg meg for å gjøre om konstruksjonen til en løsbindsinnbinding.
Ny, 3-tråders heftegas ble montert direkte på den rene ryggen, og ei kraftig hylse montert utapå. Boka veier 2,8 kilo så det nytter ikke med noe tynt papir.
Nye «1 1/4» forsatser ble laget med ei stripe brun 115 grams Geltex påmontert de løse originale forsatsbladene.
De nye forsatsene sydd på gjennom skulderen på de 2-3 ytterste leggene og gjennom den nye heftegasen.
Anså løfting av forsats på innsida av perm for en svært vanskelig og risikabel jobb ettersom det satt veldig godt.
En smal stripe av det marmorerte papiret ble derfor skjært vekk og det ble slipt ned for godt feste.
Tilsvarende ble en smal stripe av originalt overtrekk skjært bort på utsida av permene.
Ny løsrygg ble montert på et farga ryggstykke i lerret, og på dette ble permdelene montert med overtrekkene kant-i-kant.
Dermed var det klart for en løsbindsinnhengning.
Heftegas og «1/4» forsats limet ned på stripa med eksponert permpapp (en slags anpapping, altså).
Resultatet ble slikt.
Samtlige permhjørner var blitt stuka – så disse måtte også flikkes.
