Leddbind ble mye brukt til album tidligere. Det er en svært enkel måte å binde sammen flere ark på, men gir ikke noe spesielt godt «oppslag». Derfor var det ofte store indre marger i materien.
Denne boka er fra 1945 og var opprinnelig hefta sammen med 6 kraftige kramper – 3 fra hver side. Hver enkelt krampe går nesten gjennom tekstblokka. Dermed får de en overlapping som holder alle arkene sammen.
I stedet for å sette inn nye kramper har jeg brukt bokskruer. Dette var mye brukt på album før i tida. Da fikk en også den fordelen at det kunne tas ut og settes inn ark etter behov.
Innbindinga ellers kalles et leddbind – fordi det mot ryggdelen, som er fast, lages et slags ledd for å kunne åpne permen.
